
Ingen farger er helt like đNoen er sterke.
Noen myke.
Noen glitrer stille i mĂžrket.Akkurat som mennesker âšDu trenger ikke
Ă„ vĂŠre som noen andre
for Ă„ vĂŠre viktig.Din farge er en del av verden.
En del av lyset.
En del av magien đOg uten akkurat degâŠ
ville noe mangle đ


đđ„ Ved bĂ„let
Flammene fra bÄlet danser i mange farger i kveld.Gyllent.
RĂždt.
BlÄtt.Du sitter ved siden av Melvin.
Ser inn i lyset.Det er vakkert.
MenâŠ
du kjenner noe i kroppen.âMelvinâŠâ sier du stille.Han ser pĂ„ deg.âJeg fĂžler meg litt⊠annerledes.âDu trekker pusten.âSom om jeg ikke helt passer innâŠâFlammene blafrer mykt.Melvin lener hodet litt pĂ„ skrĂ„.âAnnerledes,â sier han rolig.âDet er et spennende ord.âDu ser ned.âDet fĂžles ikke sĂ„ spennendeâŠâMelvin smiler svakt.âDet skal vi finne ut av.â
đ Gaven
Melvin lĂžfter staven âšEt lys samler seg.Men dette lyset er annerledes.Det skifter farge.Fra lillaâŠ
til blĂ„âŠ
til gyllenâŠ
til noe du ikke helt kan sette navn pÄ.

Til slutt lander det i hĂ„nden din.En liten krystall đDen lyser i sin egen farge.Ikke helt som noen av de andre.âDette er din farge,â sier Melvin.Du ser pĂ„ den.âMen den er ikke som de andreâŠâMelvin smiler.âNei.ââDen er deg.â

đ Reisen begynner
Dere reiser dere.Denne gangen gĂ„r dere mot lysâmen ikke ett lys.Mange.
đȘ
đ«ïž Landskapet
Foran dere:
Et sted fullt av farger.Lys som svever.Som smÄ vesener.Alle med sin egen farge.Du gÄr nÊrmere.Ser pÄ dem.Noen er klare.
Sterke.Andre myke.Du ser ned pÄ din egen krystall.Den skifter litt.Men ikke som de andre.Du kjenner det igjen.Den fÞlelsen.

âJeg passer ikke inn her hellerâŠâ sier du stille.Melvin stĂ„r rett bak deg.âDu prĂžver Ă„ vĂŠre som dem,â sier han rolig.Du ser opp.âJaâŠâHan peker forsiktig mot krystallen i hĂ„nden din.âMen du har ikke sett den ennĂ„.â
đ«ïžđ NĂ„r man prĂžver Ă„ passe inn
Du stÄr blant alle fargene.De svever rundt deg.
Lyser.
Danser.SĂ„ vakre.Du ser ned pĂ„ krystallen din.Den skifter littâŠ
men ikke som de andre.Du kjenner det igjen.Den lille fĂžlelsen.âJeg vil vĂŠre som demâŠâ sier du stille.Melvin sier ingenting.
Han bare ser pÄ deg.
đâš
âš ForsĂžket
Du lÞfter krystallen litt.Ser pÄ en av de andre.
En som lyser klart blĂ„tt.Du lukker Ăžynene.PrĂžver.PrĂžver Ă„ gjĂžre din lik.Krystallen flimrer.Endrer seg littâŠmen sĂ„âblir lyset svakere.Du Ă„pner Ăžynene raskt.âDen forsvinnerâŠâ sier du.Melvin nikker rolig.âDu prĂžver Ă„ bli noe du ikke er,â sier han.Du kjenner det i brystet.Ikke bare feilâ
men tomt.

đ MĂžtet
Plutseligâ
ser du noe i utkanten av lyset.Et lite vesen.Det stĂ„r litt for seg selv.Ikke helt sammen med de andre.Du gĂ„r nĂŠrmere.âHeiâŠâ sier du forsiktig.
Vesenet ser opp.Det lyserâŠ
men annerledes.Fargen er vanskelig Ă„ beskrive.Litt som din.âJeg passer ikke helt inn,â sier det stille.Du stopper.âJeg heller ikkeâŠâ sier du.Dere ser pĂ„ hverandre.Og for fĂžrste gangâ
fÞles det ikke helt tungt.Bare⊠ekte.

đ Vendepunktet
Du ser ned pĂ„ krystallen din igjen.Den er svak nĂ„.SĂ„ ser du pĂ„ vesenet.âHvordan fikk du lyset ditt til Ă„ bli sĂ„nn?â spĂžr du.Vesenet smiler svakt.âJeg sluttet Ă„ prĂžve Ă„ vĂŠre noe annet.âDu kjenner det treffer.Du lukker Ăžynene.Puster.InnâŠUtâŠOg denne gangenâgjĂžr du ingenting.Du lar krystallen vĂŠre.Akkurat som den er.

đ«
đ Lyset vĂ„kner
FĂžrstâ
ingenting.SĂ„âŠen liten glĂžd.Krystallen begynner Ă„ lyse igjen.Svak fĂžrst.SĂ„ litt sterkere.Fargen din kommer tilbake.Ikke lik noen andre.Men klar.Levende.Vakker.Du Ă„pner Ăžynene.Vesenet smiler.âDer er du,â sier det.
Ikke mindre.Bare deg.Og det er nok.
đ
âš Magien
Plutselig skjer noe rundt dere.Fargene i landskapet reagerer.NĂ„r ditt lys vokserâbegynner de andre fargene Ă„ forandre seg litt.Ikke bli som degâmen bli enda mer seg selv.Som om lyset ditt gir dem plass.Du ser rundt deg.Alt er vakrere nĂ„.Ikke fordi det er liktâmen fordi alt er forskjellig.
đđ Veien tilbake â Din farge i verden
Du stÄr stille.
Med krystallen i hÄnden.Den lyser nÄ.
Klart.
Mykt.Ikke som de andre.Men som deg.Du puster.
InnâŠ
og utâŠRundt deg beveger fargene seg.De er forskjellige.Og det er nettopp det som gjĂžr dem vakre.

âš
âš Det som har forandret seg
Du ser pĂ„ de andre igjen.Denne gangenâŠ
fĂžles det ikke som om du mĂ„ vĂŠre som dem.Du bare ser.Og kjenner noe nytt.En ro.Du hĂžrer en liten latter ved siden av deg.Vesenet du mĂžtte har tatt deg i hĂ„nden.âSe,â sier det.Du fĂžlger blikket pĂ„ krystallen.
âš

đ Regnbuen
Fargene i landskapet begynner Ă„ samle seg.Ikke fordi de blir likeâmen fordi de finner plass ved siden av hverandre.En etter enâdanner de noe nytt.En bue av lys.En regnbue đâšDu trekker pusten.âJeg er en del av denâŠâ sier du stille.Melvin nikker.âJa,â sier han.âMen ikke bare en del.âHan ser pĂ„ deg.âDu er en farge som trengs.âDu ser ned pĂ„ krystallen din.Den lyser sterkere nĂ„.Ikke fordi den prĂžverâmen fordi den er fri.
âš
đż Det som er sant
Du kjenner det nĂ„:Du trenger ikke forandre deg.Du trenger ikke passe inn.Du trenger bareâŠ
Ă„ vĂŠre den du er.Og det gjĂžr noe med verden rundt deg.
âš
đ Tilbake
Dere gÄr rolig tilbake.Fargene fÞlger dere et stykke.Som smÄ lys.SÄ forsvinner de mykt.Skogen tar dere imot.BÄlet venter.
âš
đ„ Ved bĂ„let igjen
Flammene danser.Denne gangen ser du det tydelig:De er ikke bare én farge.De er mange.Og det er det som gjÞr dem levende.Du setter deg ned.Holder krystallen i hÄnden.Den lyser rolig.

âš Avslutning
Og et sted inni deg
vet du det nĂ„:At du ikke er feil.At du ikke trenger Ă„ bli som noen andre.At det du erâer noe helt eget.Og helt nĂždvendig.For uten din fargeâŠville noe mangle i verden.
đđ

âš Alle eventyr begynner med et lite lys đ
